Stortinget har vedtatt endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon.

Partene i offentlig sektor avtalte 3. mars 2018 en omlegging av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Avtalen ble fulgt opp av et lovvedtak i Stortinget i juni 2019. Omleggingen gjelder for årskullene fra og med 1963, og trer i kraft 1. januar 2020. Her orienterer vi om hva endringene betyr for ditt årskull (født 1968 – 1970).

Omleggingen innebærer at den offentlige tjenestepensjonsordningen blir bedre tilpasset folketrygden og ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger, og den offentlige tjenestepensjonsordningen skal legge til rette for at det også blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Du vil få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020, forutsatt at du er aktiv arbeidstaker hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning på dette tidspunktet. Du vil også få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020 hvis du mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Du beholder opptjeningen fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Pensjonen fra den nye ordningen som innføres med virkning fra 1. januar 2020 beregnes uavhengig av folketrygden, og blir kalt påslagsordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter at ny ordning trer i kraft, vil din fremtidige alderspensjon bli beregnet både etter reglene for bruttoordningen og etter reglene for påslagsordningen.

 

Alderspensjon fra NAV – fleksibelt uttak fra 62–75 år

Pensjonsreformen (fra 2011) innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 99 858 kroner. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at den opptjente pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter delingstallene. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år. Delingstallet gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon.

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som innføres fra 1. januar 2020 er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser.

 

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Fra 1. januar 2020 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 prosent av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 prosent gjelder inntil 7,1 G (i dag kr 708 992).

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. Du må ta ut alderspensjonen i folketrygden for å kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G (i dag kr 1 198 296) tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres en gang i året, men kan når som helst økes til 100 prosent. Pensjonen kan også stanses når som helst etter at den er tatt ut. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen. En oppsatt rett er et uttrykk som brukes om tidligere medlemskapsperioder.

 

Hvis du har særaldersgrense

Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. Inntil videre er gjeldende regler videreført. Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter gjeldende regler før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene. Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt.

 

Ny avtalefestet pensjon (AFP)

I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dette har betydning for AFP-rettigheter hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Partene i privat sektor skal forhandle om AFP-ordningen neste år. Dersom disse forhandlingene medfører at AFP i privat sektor blir endret, vil dette også kunne få følger for AFP-ordningen i offentlig sektor. Det er derfor foreløpig ikke vedtatt endelige regler for den nye offentlige AFP-ordningen. Du vil få mer informasjon om dette når reglene er vedtatt.

 

Betinget tjenestepensjon

Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør eller slutter i jobb før du er 62 år.

Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og innføres fra 1. januar 2020. Det tjenes opp en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon.

 

Overgangstillegg for årskullene 1963–1970

Hvis du er født i et av årene 1963–1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag kr 14 979). Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert, og hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.

 

Du får en oppsatt rett fra bruttoordningen

Hvis du pr. 31. desember 2019 er aktiv arbeidstaker hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 1.1.2020.  Det samme gjelder dersom du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 1. januar 2020. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Du får da en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.  Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31. desember 2019, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31. desember 2019. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 prosent er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses.

Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Dersom du er aktivt medlem i tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, vil du i løpet av de første månedene i 2020 motta nærmere informasjon om den oppsatte rettigheten din fra bruttoordningen.  Det samme gjelder dersom du pr. 31. desember 2019 mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som ble satt i gang mens du var aktivt medlem. Dersom du har fratrådt stillingen din tidligere, viser vi til informasjon i forbindelse med utmelding av pensjonsordningen.

 

Nye regler for levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen

Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.

 

Nye regler for samordning av pensjon fra bruttoordningen

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto oppsatt pensjon fra bruttoordningen. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden. I tillegg gis det et tillegg etter samordning. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to slike samordningsfordeler i den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen:

  • 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
  • Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.

AFP, uførepensjon og etterlattepensjon
Bergen kommunale pensjonskasse gir også rett til AFP, uførepensjon og etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) dersom vilkårene for disse ytelsene er oppfylt. Regelverket for AFP, uførepensjon og etterlattepensjon er ikke endret, og vi viser til tidligere informasjon du har mottatt fra oss.

 

Hvem skal utbetale pensjonen?

Bergen kommunale pensjonskasse er med i Overføringsavtalen. Denne avtalen sier at den siste offentlige tjenestepensjonsordningen du har vært medlem av skal utbetale samlet pensjon for all opptjening du har hatt i slike ordninger.

 

Kalkulator

Det vil komme kalkulator på vår nettside etter hvert som regler og teknisk løsning blir klar, i god tid før første tidspunkt for uttak av pensjon etter ny ordning.